Kecak har sitt utspring i et eldgammelt balinesisk transeritual kalt Sanghyang, som ble utført for å invitere guddommelige ånder inn i dansernes kropper, ofte for å avverge ondskap eller helbrede samfunnet.
Få hjelp døgnet rundt
Vi aksepterer
Kecak Fire Dans er en fascinerende balinesisk forestilling som oppsto på begynnelsen av 1930-tallet gjennom et samarbeid mellom den balinesiske danseren Wayan Limbak og den tyske kunstneren Walter Spies. Skaperne har hentet inspirasjon fra det eldgamle Sanghyang-transeritualet, der landsbyboere sang for å avverge onde ånder, og har vevd dramatiske elementer fra det hinduistiske eposet Ramayana inn i dansen.
I motsetning til tradisjonelle danser fremføres Kecak av et kor av barbrystede menn som messer "cak" i hypnotisk rytme, uten musikkinstrumenter. Forestillingens sirkulære formasjon, trancelignende energi og fyrige visuelle uttrykk har gjort den til et ikonisk symbol på balinesisk kultur som forener mytologi, åndelighet og skue i en uforglemmelig begivenhet.
Kecak Fire Dans ble utviklet på 1930-tallet av den balinesiske danseren Wayan Limbak og den tyske kunstneren Walter Spies, og er en blanding av ritualer, historiefortelling og teatralsk drama.
Den er inspirert av Sanghyang-trance-ritualet, en hellig balinesisk praksis som har til hensikt å påkalle åndelig beskyttelse og fordrive ondskap gjennom massesang.
Dansen dramatiserer scener fra Ramayana, med fokus på prins Ramas kamp for å redde sin kone Sita fra demonkongen Ravana, der apekatten Hanoman spiller en nøkkelrolle.
Ilden symboliserer renselse og åndelig beskyttelse, og kulminerer når Hanoman springer gjennom flammene for å redde Sita og bekjempe ondskapen.
Elementer av transe stammer fra Sanghyang, der utøverne antas å være besatt av åndelige krefter, noe som forsterker den ritualistiske energien og autentisiteten i forestillingen.
Sirkelen av syngende menn symboliserer samhold, beskyttelse og den felles energien som trengs for å avverge onde ånder - en praksis som er hentet fra gamle balinesiske ritualer.
Sirkelen av syngende menn symboliserer samhold, beskyttelse og den felles energien som trengs for å avverge onde ånder - en praksis som er hentet fra gamle balinesiske ritualer.
Ikoniske steder som Uluwatu Temple og Tanah Lot Temple byr på dramatiske kulisser - solnedgangsklipper eller bølgeslagne klipper - som forsterker den mytiske og åndelige atmosfæren i dansen.
I motsetning til utsmykkede danser med kostymer og instrumenter, er Kecak preget av massesang, transe og ild, og blander ritual og historiefortelling på en utendørs arena.
Selv om det er tilpasset turisme, er det fortsatt dypt åndelige røtter, med elementer av gamle balinesiske ritualer, beskyttelsesritualer og felles bønn.
De mest berømte stedene inkluderer Uluwatu Temple, Tanah Lot, Pura Dalem Ubud og GWK Cultural Park, som alle tilbyr unike omgivelser og atmosfærer for gjestene.
Ja, kecaks dramatiske lyder, felles energi og solnedganger har bidratt til å forme Balis rykte som en øy med eksotisk åndelighet og levende kultur.
